Vonde knær? Lær om knesmerter

Knærne våre er noen av de største og mest komplekse leddene i kroppen vår. Det gjør de utsatt for skader og slitasje, spesielt for løpere, noe som kan føre til knesmerter. Her ser vi på mulige årsaker og hvordan smerter i knærne kan lindres.

Symptomer på knesmerter

Symptomene på problemer i knærne kan variere og vil avhenge av årsaken og alvorlighetsgraden. Imidlertid er det ganske vanlig å ha vondt i knærne.

Plutselig smerte i kneet kan oppstå hvis du overbelaster eller skader det, for eksempel vridning.

01

Ustabilitet og svakhet i kneet, eller følelsen av at kneet er i ferd med å gi etter, er et vanlig kneproblem.

02

Andre symptomer kan omfatte stivhet, klikkelyder, låsing av ledd og manglende evne til å rette ut kneet, avhengig av årsaken.

03

Hvordan kan knesmerter smerter i knærne påvirke deg?

Knesmerter er vanligere når du blir eldre (på grunn av slitasje med årene), hvis du er overvektig (da dette gir en større påkjenning på leddet), eller hvis du driver med idrett/er veldig aktiv. Fordi knærne er avgjørende for å kunne bevege seg, kan smerter i knærne forhindre deg fra å bedrive idrett og gjøre det vanskelig å utføre enkle aktiviteter, for eksempel å gå (spesielt i ulendt terreng), og gå i trapper.

Fakta om kneet

Kneleddet består av tre ben, sener som forbinder beinene til musklene og leddbåndene som stabiliserer og holder knoklene sammen. To c-formede bruskstykker som kalles menisk fungerer som en pute i leddet, mens væskefylte sekker kalt bursa hjelper kneet med å bevege seg jevnt.*

69 % av alle mennesker med smerter opplever knesmerter.**

*Knee (Human Anatomy): Bilder, Funksjon, Leddbånd, Muskler. 2016. [ONLINE] Tilgjengelig på: http://www.webmd.com/pain-management/knee-pain/picture-of-the-knee. [Dato besøkt 18. april 2016].
**Global Pain Index Report 2014, s. 47, Tilgjengelig: www.global-pain-index.com. Dato besøkt 20. april 2016

Mulige årsaker til vonde knær

Det er mange årsaker til knesmerter, både fra fysiske skader som strekkskader, forstuinger, skader på leddbånd og brusk, til tilstander som slitasjegikt og betennelse. Det er ulike typer betennelse som kan oppstå i knærne:

  • senebetennelse (betente sener)
  • slimposebetennelser (hvor væske bygger seg opp i bursa, væskesekken som fungerer som pute i kneleddene)
Knesmerter og trening

Idrettsskader

Kneskader er vanlig blant idrettsutøvere som er utsatt for skader på leddbåndene, noe som forårsaker plutselig og skarp knesmerte.

Årsaker til smerter i fremre kne

Andre årsaker

Kneskader kan også oppstå over tid på grunn av for eksempel slitasjegikt. Hvis du har problemer med hoftene eller føttene som gjør at du går på en unaturlig måte, kan det gi utslag i feil vinkel i kneet som igjen fører til skade. Hvis du har en kneskade, selv om den er liten, er det sannsynlig at du vil få lignende skader i fremtiden.

Lindring av slitasjegikt i kne

Lokaliser årsaken til smertene dine

Skader på leddbånd eller rifter i menisken (brusken som virker som en pute og som hjelper til med å stabilisere leddet) kan gi smerter på siden av knærne. Smerter foran på kneet kan skyldes slimposebetennelse eller problemer med brusken i kneet. Slitasjegikt kan gi smerter på baksiden av kneet.

Hva er løperkne?

Idrettsutøvere, løpere og andre som gjør mange bøyninger av knærne er spesielt utsatt for å få vonde knær.

Symptomene på løperkne («langdistansekne») inkluderer:

  • Smerter rundt kneskålen (smertene starter gjerne på utsiden av kneleddet)
  • Smerter når du bøyer kneet ditt
  • Smerter som blir verre når du går nedover eller oppover
  • Hevelse
  • Klikking eller knaking i kneet

Løperkne behandles ved avlastning / hvile av kneet, treningsterapi og eventuelt antiinflammatoriske (betennelsesdempende) medisiner.

Behandling av vonde knær

Avhengig av årsaken til knesmertene dine finnes det forskjellige måter å diagnostisere og behandle det på. Du kan prøve PRICE-behandling* hjemme, hvor du beskytter, hviler, nedkjøler, komprimerer og løfter kneet for å lindre smerten.

Du kan også ta smertestillende legemidler som selges reseptfritt eller bruke hensiktsmessige smertelindringsprodukter fra apoteket ditt for å lindre akutte (kortvarige, ikke-alvorlige) smerter og redusere betennelser.

Hvis smerten er langvarig eller mer alvorlig bør du oppsøke lege eller spesialist. De kan utføre en fysisk undersøkelse for å teste bevegelighet, samt undersøke for hevelser, ømme punkter, synlige blåmerker og varme økt temperatur. Kanskje får du henvisning til fysioterapi. De kan også henvise til bildeprøver slik som røntgen-, MR-, ultralyd- eller CT- skanning. I tillegg kan legen din foreslå øvelser for å styrke kneet ditt (for eksempel knebøyninger), så vel som medisiner som ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) for å hjelpe til med smertelindringen og behandle underliggende forhold.

*Protection, rest, ice, compression and elevation.

Øvelser som kan være gunstige ved knesmerter

Knesmerter er meget vanlig, og berører 69 %** av alle personer med smerter. Her viser vi hvordan du gjør tre enkle øvelser for å tøye og styrke musklene som støtter knærne. Ved å gjøre disse regelmessig kan du hjelpe til med å forebygge eller redusere vondt i knærne.


Lær om vårt produktsortiment

Finn ut hvordan våre produkter kan hjelpe

Utforsk Voltarols produktsortiment for å finne det rette produktet for behandling av dine smerter.

Finn ut mer

Voltarol Emulgel hjelper mot stive muskler

Lær mer

Trening og kroppen din

Lær mer om fordelene med trening og hvordan det å holde seg i form kan hjelpe deg med å holde deg frisk og lindre smerter i kroppen...

Les mer

Hvordan bruke Voltarol Gel for å lindre smertene ved slitasjegikt

Slitasjegikt er en av de vanligste årsakene til leddsmerter. Her forklarer vi hvordan Voltarol Gel kan hjelpe til med å lindre smertene relatert til slitasjegikt.

Les mer

Hva er slitasjegikt

Slitasjegikt er den vanligste formen for leddgikt. Finn ut mer om hva som forårsaker dette og hvordan du kan lindre smertene dine.

*Global Pain Index Report 2014, s.8, Tilgjengelig: www.global-pain-index.com. Dato besøkt 20. april 2016

Les mer
44 % av befolkningen over 55 år får slitasjegikt 44 % av befolkningen over 55 år får slitasjegikt